Hopp til innhold

Informasjon fra EnergiNorge

Spørsmål og svar vedrørende kraftsituasjonen i Norge.

Hvorfor er strømprisene så høye nå?

Situasjonen vi har opplevd de siste dagene med historiske kraftpriser er ingen ønsket situasjon.

Det er flere årsaker til de høye prisene:

  •  Ny kuldebølge i Norge og Norden gir høyt strømforbruk.
  • 35 – 40 % av svensk kjernekraftproduksjon er ute av drift pÃ¥ grunn av tekniske problemer og planlagt vedlikehold. Dette gir mindre kraft i hele Norden.
  • Kraftsystemet klarer ikke Ã¥ hÃ¥ndtere disse utfordringene samtidig og manglende overføringskapasitet mellom landsdelene gir ulike priser mellom regionene.

Hvorfor varierer strømprisen mellom landsdelene?

  • Forskjellene pÃ¥ strømprisen mellom landsdelene skyldes at kraftforbruket har økt, samtidig som produksjonen ikke har økt og man mangler nettkapasitet til Ã¥ fÃ¥ inn kraften fra andre deler av landet. Manglende overføringskapasitet i nettet gir ulike priser mellom regionene.
  • Dette viser at vi er for sÃ¥rbare for vær og tekniske problemer. Kraftsystemet er ikke robust nok.

Hva må gjøres for at vi skal unngå å få så høy priser igjen?

  • Vi trenger mer investeringer bÃ¥de i energiproduksjon og nett.
  • I 2002/2003 og 2006 hadde vi ogsÃ¥ høye kraftpriser. Siden den gang er det skjedd mye pÃ¥ produksjonssiden, men ikke pÃ¥ nett.
  • Det politikerne kan bidra med er fortgang i nettutbygging og kabler, spesielt linjene Ørskog-Fardal og Sima- Samnanger. Det haster Ã¥ fÃ¥ disse linjene pÃ¥ plass.
  • Det er avgjørende Ã¥ tenke langsiktig. I dag er man opptatt av Ã¥ løse denne ukens krise, men vi mÃ¥ ogsÃ¥ ha i mente at vi mÃ¥ ta beslutninger vi skal fatte i dag er for de problemene vi møter om 8 – 10 Ã¥r. Det tar i snitt 7 Ã¥r fra man planlegger en kraftlinje eller et produksjonsanlegg til det er i drift.
  • Kraftbransjen skal investere 100-150 milliarder kroner, bÃ¥de i økt nettkapasitet og produksjon frem mot 2020 - det er eneste medisinen som hjelper. Men bransjen har ogsÃ¥ tatt det ansvaret i flere Ã¥r Ã¥ gjøre myndighetene oppmerksomme pÃ¥ at det vi ser i dag er et resultat av en manglende satsing.

Hvilke konsekvenser har prisstigningen for vanlige forbrukere?

Energi Norge har, basert på fremtidsprisene på kraftbørsen Nord Pool, laget en beregning som viser hva strømkundene kan få på regningen i forhold til samme periode i fjor.

Basert på de fremtidsprisene vi ser i dag, og et forbruk på 5000 kWh i perioden frem til 25. april, kan strømkunden regne med at regningen for mars og april kan bli 2000-3000 kroner høyere enn for samme periode i fjor. Men vi understreker at det er kraftprisen på Nord Pool som blir avgjørende.

Strømregningen vil også bli høyere for februar måned enn for januar. For februar isolert må man regne med en økning på 700 – 1000 kroner inkl moms sammenlignet med januar.

Energi Norges beregning viser andre tall enn estimatet Dine Penger har laget, som blant annet ble gjengitt i VG. Det viser en økning på 6000 kroner for forbrukere på Østlandet, i Midt-Norge og Nord-Norge. I dette regnestykket ble det tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig spotpris for hele 2009, hentet fra Konkurransetilsynets oversikt.

Estimatet til Dine Penger har lagt til grunn at en svært stor del av vanlige familiers Ã¥rsforbruk skjer i perioden 23. 2 - 25.4. Videre har Dine Penger sammenliknet med gjennomsnittprisen for hele fjorÃ¥ret og ikke bare samme periode, samt at de har tatt utgangspunkt i strømprisen 23. februar og ikke fremtidsprisene pÃ¥ Nord Pool for mars og april. Energi Norge mener at det gir et mer presist bilde Ã¥ ta utgangspunkt i fremtidsprisene pÃ¥ Nord Pool for mars og april fordi dette er prisene markedet forventer i denne perioden. 

Hvor går pengene kraftselskapene tjener ekstra på de høye prisene?

Kraftbransjen er en betydelig bidragsyter til fellesskapet. Myndighetene mÃ¥ passe pÃ¥ at det er nok midler i kraftselskapene til at de kan gjennomføre de investeringene som mÃ¥ gjøres i nettkapasitet og produksjon. 

NÃ¥r kraftprisen gÃ¥r opp 10 øre sitter selskapene igjen med 0,8 øre, mens det offentlige (stat og kommuner) sitter igjen med 11,70 øre pÃ¥ grunn av momsen. Det vil si at i 2009 gikk det av en krone 60 øre til staten og 15 øre til kommunene. 
 

Kilde: EnergiNorge